Dette innlegget blir skrevet uten stopp og uten noe mål, vil se hvor jeg ender!
Etter hvert som man blir eldre er det viktigere med penger. Man vil gjerne ha nye klær, sløse bort penger på mat, drikke og annet unødvendige ting. Skal man på kino må man ha penger. Det virker nesten som hele livet blir dyrere med alderen, og jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at tenårene er de dyreste årene uten å få noe stort igjen over lengre sikt!
For å kunne leve livet som normalt må man også ha en inntekt, og derfor jobbet jeg omtrent hele sommeren i fjor, og bruker ferien min i år på jobb. Det er helt greit, og jeg klager virkelig ikke på den flaksen jeg har hatt når det kommer til jobb i det hele tatt. Faktisk er det ferien jeg klager på, hverken årstiden eller jobben.
I fjor fikk jeg ikke oppleve så veldig mye i løpet av ferien. Jeg var en tur på Arvikafestivalen og noen få dager på hytta, men utenom det forsvant timer foran skjermen i dårlig vær. Det ble også en del timer som bare forsvant i godt selskap, og det er jo vel så bra det, men jeg er en person som strever etter å oppleve nye ting, nye steder og gjøre ting som vil bli husket. En kveld på stranda med venner vil ikke bli husket, for det gjør man ofte, det er ikke noe spesielt ved det.
Dette er min tyvende sommer (regn på det selv, jeg gidder ikke noen diskusjon om at jeg tar feil fordi jeg er nitten år) med mulighet for å dra på en helt fin hytte. I fjor var jeg kun noen dager på hytta, i år har jeg vært en natt på hytta. Det er trist å tenke på at det som var så vanlig, og i perioder faktisk kjedelig, gjennom hele oppveksten min nå er blitt noe spesielt. Grunnen til at det er trist er fordi ingen gjør noe med det, ingen spør om vi skal ta noen dager på hytta lenger, jeg orker ikke stelle i stand noe, og det hele blir bare et rot av tanker, tiltaksløshet og kjedsomhet!
Et par av vennene mine jobber, noen drar på ferier med familien, en er i militæret, og det er veldig mye splittelse i hverdagen vår. Ingen gjør noe spesielt utenom det, for dagene forsvinner bare. Alt det som blir gjort i ferien kan jeg presse inn mellom søvn og jobb. Jeg har ikke hatt ferie enda, men jeg har likevel rukket å være sosial, vært i Stockholm på festival og vært en natt på hytta. Denne uka her har jeg ferie, og faren for at jeg gjør det samme som alle ukene jeg har jobbet er stor. Ferie er oppskrytt!
Nå har jeg bestemt meg for å pakke med kamerautstyret mitt, laptopen min, klær og mat, og slå meg ned på hytta noen dager. Blir jeg alene får det bare være, men nå må jeg faktisk bruke de mulighetene jeg har til å komme meg bort og slappe av uten Facebook, blogg, Youtube og søppel-tv. Dagene flyter bort i en røre av moderne teknologi, og man får ikke utrettet noe som helst. Jeg vil bade! Jeg vil lese papiravis, Donaldpocket og Se og Hør. Jeg vil se filmer jeg ellers aldri ser. Det er så mye jeg vil, og nå skal jeg bruke den oppskrytte ferien min til det, før jeg heldigvis får jobbet bort to uker til av skoleferien!
Akkurat nå skal jeg ordne musikk og filmer til hytteturen!